Lik dette:

Klokka nærmer seg, og jeg må få halt ut et svar av Stein-Bjarne. Det er ikke bare enkelt, og etter et kvarter kommer han frem til at han skal få “gjort unna litt ting”. Jeg skjønner han har brukt opp alt av gode unnskyldninger – at jeg ikke biter på hverken bowling, husvask, vinterdekk, sure servere og hva det nå er han har forsøkt seg med ved forskjellige anledninger. Nå er fantasien oppbrukt, og litt mer abstrakte termer må tas i bruk.

Her må nok oppvaskkosten til

Jeg begynner å få dårlig tid, og når jeg hopper av bussen regner det temmelig. Jeg bruker skuren til å hente Ronja i byen – hun er en tanke mer pålitelig og går formelig i spinn når hun ser at jeg putter bæsjeposen i lomma. Må også skrelle av litt møkk fra kjede og tannhjul, og konstaterer litt rust. Er nå denne sprayen så himla bra da? Dermed er jeg ikke avgårde før den er kvart på seks, og humøret har vært monotont synkende siden jeg forlot jobben. Men – det glemmes antakelig fort bare man får krauma seg i terrenget.

Turbomyra - ikke fra sin beste side

Og bra blir det, jeg tar den nå sedvanlige runden for å sjekke ståa i forhold til grep foran og bak. Ikke på topp nei, men det går. Kan dra på bra på sine steder. Tar høyhastighetsløypa ned fra oppvarmingsknotten og bort forbi stadion – mye dammer og på flatene går det litt roligere for seg. Tar en sving innom vaskemaskinen Stein-Bjarne ville prøve å ramle på. Tilbake og ned en slags steinete traktorveg (der SB kjørte seg vill) og opp mot Turbomyra – jeg er spent på hvordan det ser ut der. Joda – der er relativt fuktig får en si. Den har jeg prøvd før, og tenker ikke å gjenta “suksessen”. Det blir en sving rundt.

Det vart stopp her også...grrr

Kjører helt til slutten og trør på før unnabakken. Litt mye, får når jeg kliper bremsene slipper det, og jeg får firehjulsskrens på to hjul. Det går mot skogen, og jeg klikker ut en pedal. Bummer. Foten glipper – bombe! Den andre pedalen går selvfølgelig straks i bånn, og jeg må bare av setet, foran. Så der kommer jeg full gass utafor stien, stående på en fot – tyngepunktet laaangt fremme og et ektefølt behov for å bremse. Så smeller pedalen i en stein under gresset. Hvordan resten av bakken forseres uten at det blir velt er beyond me, men jeg takker og tar i mot.

Jeg volder meg selv litt hodebry om hvor jeg nå skal kjøre.  Vil unngå det våteste. Får det for meg å prøve meg på oppoverhucking igjen, men jeg kan jo ikke bunnyhops engang – det er dømt til å mislykkes. Turen går videre opp mot charlottenlund på Rotestien, og ned igjen, møter tilogmed en MTB-Berte – første i sitt slag jeg har observert. Jeg føler meg jo ikke riktig like barsk som trosser vær og gjørme nå lenger…jaja. Det blir ned igjen, tar henne igjen – sprek som jeg er blitt og koster innover mot charlottenlund igjen lengre ned. Der er det temmelig vått og ikke et blivendes sted.

Ubuden gjest i bakgiret...

Jeg går gjennom dagen, og joda – det høyeste punktet har vært best gitt. Opp til oppvarmingshaugen, og avslutter med en liten snurr der. På vei opp klemmer jeg på hjelmen, og det drypper ikke – det renner. Jeg har gassa på litt i dag ser det ut til… På slutten kommer en freidig kvist og knør seg inn i bakgiret og mellom eikene. Stuck som faen. Tjukk som en tommel. Det ser stygt ut, men jeg får baksert den ut med et grin, og sykkelen funker som bare det. Heldigvis tåler greiene litt juling.

Drøyt halvannen time senere, kald og våt på beina er får jeg spylt bikkja og meg sjøl i tur og orden. Nå blir det skoovertrekk! En liten låsing på kjedet også – får spandere service på beistet snart.

EDIT: nå to timer seinere har noen lagt igjen noen stive pinner i låra… kom å heeent!

Totally galleryious (click to enlarge):

Her må nok oppvaskkosten til

Vindundersprayen…hmm…I wonder

Stien mot kurbadet er nokså blaut

Bust syns det er greit med litt dammer på stien

Turbomyra – ikke fra sin beste side

Ikke helt tørt her heller

Det vart stopp her også…grrr

Bekk eller sti?

Ubuden gjest i bakgiret…

Vil man være med på leken….