Mens Stein-Bjarne går seg vill i Kambodsja må jeg holde fortet her hjemme. Det har regna vekk all snø nå, og jeg venta på at det skulle slå om, og spikkulerte på hva man skulle ta seg til. Ikke så rent lite gruing, nei. Skiløypene er ikke akkurat flotte om dagen. Glasert hardpakka snø. Etter lang tids vurdering, ja helt til søndag, falt valget på en joggetur, og dermed blir jeg i samme slengen skyldig en ekstra tur neste uke. Dette starter ikke bra. Anyway, via assistent hadde jeg fått tak i brodder, sånn som gamle folk bruker når det er glatt. Disse hadde bilder av løpesko på pakka. Yaktrax het de. På med dem, og shoes til bikkja også. Hun har det ikke bare enkelt med potene, og dette føret er vel morderisk. Når jeg tar dem ut av posen kjenner hun dem utrolig nok igjen med en gang, og rygger ut i stua med et elendighetsutrykk i trynet. Jeg tenker at alternativet – bli hjemme – er mye verre og får på henne skoa.
Det viser seg at Yaktrax funker som bare faen. Jeg kan faktisk jogge helt uanfektet på snø og ruglete is. Is med frostfjon på klarer de derimot ikke så bra, men jevnt over kan jeg jogge relativt uanfektet av føre. Jeg kjenner jo at de er der, men veldig ukomfy er det ikke. Se der var en oppfinnelse. Selve jogginga går heller ikke så galt som jeg kunne fryktet – full gass er det ikke men det er jo noen år siden sist. Noen motbakker forseres tilogmed – det pleier og innebære gågir rimelig fort.
Alt i alt – frykta det verste og ble positivt overraska i dobbelt forstand. Jogging er jo grusomt ærlige greier og forteller rimelig kjapt hvordan ståa er – selv det var ikke så avskrekkende som først antatt.
- Yak on trax
- Trax up close
- Ronja sprang opp i senga med skoa på
- Ruffwear – dog booties
- Sliten allerede før turen






Siste synsing